Spørsmålet som dukker opp først
Nesten alle som starter på kameradelen av kurset stiller det samme spørsmålet i løpet av den første uken: hvor mange kameraer trenger jeg for å lage et ordentlig studioprogram? De fleste har sett profesjonelle studioer med fem eller seks kameraer og tror at tallet er et mål i seg selv. Jeg vil si det rett ut: antall kameraer er sjelden det som avgjør om et program ser ryddig ut.
Det som avgjør, er hva programmet skal vise og hvem som skal vise det. Et samtaleprogram med én programleder og én gjest stiller helt andre krav enn et program med panel, innslag og demonstrasjoner ved et bord. I kurset begynner vi derfor aldri med utstyrslisten, men med spørsmålet om hvilke bilder programmet trenger for å fortelle det det skal fortelle.
Ett kamera: det en enkelt vinkel kan og ikke kan
Med ett kamera tvinges du til å tenke som en filmfotograf. Alt du viser, må planlegges i rekkefølge, og du kan ikke bytte mellom to personer mens samtalen pågår. Det passer for korte enkeltinnslag, en programleder som snakker rett til kamera, eller en demonstrasjon der bildet hovedsakelig er det samme hele veien.
Begrensningen er at hver gang du vil endre bildeutsnitt, må du enten klippe i etterkant eller stoppe opptaket. For en som skal lære studiorutiner er det likevel nyttig å starte her, fordi du ser hvor mye en fast vinkel krever av oppstilling, lys og plassering av gjesten. Mange av feilene vi senere ser i flerkameraoppsett, kan spores tilbake til en dårlig utgangsvinkel.
- Passer for korte innslag og enkle direktetaler
- Krever god plassering av person og lys fra starten
- Utsnitt kan ikke byttes underveis uten klipp
To kameraer: det minste oppsettet som gir veksling
To kameraer er det laveste tallet der du kan snakke om kamerakoordinering. Ett kamera tar bred vinkel eller to-bilde, det andre tar nærbilde av den som snakker. Da kan regien velge hvilket bilde som vises, og samtalen får rytme uten at noen må stoppe opp.
Utfordringen er at begge kameraene må ha tydelige roller. Hvis begge går etter samme person, har du i praksis bare ett bilde to ganger. I øvingene våre får deltakerne tegne opp hvem som dekker hva, og hvor lenge hvert kamera kan stå på samme utsnitt før bildet blir stivt. Det er en enkel øvelse, men den avslører raskt om planen holder.
- Ett kamera dekker helbilde, det andre følger taleren
- Roller avtales på forhånd og skrives i rundownen
- Gode overganger krever at begge kjenner rekkefølgen
Tre kameraer: når oppsettet begynner å ligne et studio
Med tre kameraer kan to dekke hver sin person i en samtale, mens det tredje holder et bredt bilde som sikkerhet. Det er også nok til å følge en programleder som beveger seg mellom to områder i studioet. Mange vanlige formater, som intervju eller en liten debatt, fungerer godt med akkurat dette antallet.
Til gjengjeld øker behovet for kommunikasjon. Når tre kameraer skal følge samme plan, må noen kunne si hvem som er neste, og kamerafolkene må vite hva de skal gjøre mens de ikke er på bilde. Det er her signaler og korte beskjeder fra regien blir avgjørende, og der kameradelen og gulvkommunikasjon i kurset henger tett sammen.
- To kameraer på personer, ett på totalbilde
- Mulighet for å bytte uten å risikere et tomt bilde
- Større behov for tydelig regi og korte beskjeder
Slik avgjør du: tre spørsmål før du teller kameraer
Når noen spør meg om det riktige tallet, svarer jeg med tre spørsmål. Hvor mange personer skal være i bildet samtidig? Hvor mye beveger de seg? Og hvem skal betjene kameraene, med tanke på at hvert kamera trenger en person som kan jobbe rolig og lese bildet?
Svarene gir som regel tallet selv. Én person som sitter stille, trenger ett kamera. To personer i samtale trenger to, gjerne tre. Flere personer eller fri bevegelse i rommet krever mer, men bare hvis du har folk til å bemanne det. Et kamera uten operatør som forstår sin rolle, gjør programmet dårligere, ikke bedre. Begynn smått, øv på rollene, og legg til først når planen krever det.
- Antall personer i bildet samtidig
- Hvor mye de beveger seg i studioet
- Hvor mange som faktisk kan bemanne kameraene
Det kameratallet ikke løser
Flere kameraer gir flere valgmuligheter, men ikke bedre program. Et program med dårlig rundown, uforberedt gjest eller rotete lyd blir ikke reddet av et fjerde kamera. Tvert imot kan flere vinkler gjøre feil mer synlige, fordi regien har flere bilder å velge feil mellom.
Derfor legger vi i kurset mer vekt på hva kameraene skal gjøre enn hvor mange de er. Deltakerne øver på å skrive kameraplaner, å gi og motta beskjeder og å se på bildet fra regirommets synsvinkel. Når de mestrer det med to kameraer, er det lett å utvide. Det omvendte er mye vanskeligere.
Det finnes ikke ett riktig kameratall, bare et antall som passer formatet, rommet og menneskene du har. Start med det programmet trenger å vise, gi hvert kamera en tydelig rolle, og øv på overgangene før du legger til flere. Slik bygger du rutine som holder, uansett om studioet har to kameraer eller fem. Det er den rutinen kurset øver deg i.