Hvorfor en sjekkliste før selve sjekklisten
De fleste som setter opp sitt første prøveopplegg begynner med selve listen: kamera, lys, lyd, manus. Det er fristende, men listen blir bedre hvis du først stopper opp og avklarer hva den skal brukes til. En sjekkliste for en kort intervjuprøve med to deltakere ser helt annerledes ut enn en for en lengre sending med innslag og overganger.
I denne teksten går jeg gjennom spørsmålene jeg selv stiller før jeg bestemmer meg for et opplegg. Du trenger ikke svare perfekt på alle. Poenget er å oppdage hull mens det fortsatt er billig å rette dem, altså før noen står i studio og venter.
Tenk på dette som forarbeidet til forarbeidet. Når du har gått gjennom punktene under, vet du hvilke prøver du trenger, hvem som må være med, og hvilke sjekkpunkter som faktisk fortjener plass på arket ditt.
Hva skal prøven egentlig teste
Første spørsmål er enkelt å glemme: hva er det du vil finne ut ved å øve? En prøve kan teste timing, kamerabytter, programlederens flyt, gjestens plassering eller kommunikasjonen mellom regi og gulv. Prøver du alt på én gang, ender du ofte med å se lite av hver ting og forlate studioet med en uklar følelse av at det gikk greit.
Velg ett til to mål per runde. Skriv dem øverst på arket, slik at alle som deltar vet hva dere ser etter. Når målet er klart, blir det også lettere å si etterpå om runden var vellykket, og hva som bør gjentas i neste omgang.
Husk at en prøve som avdekker mange feil ikke er en dårlig prøve. Den er en prøve som gjorde jobben sin.
- Hva er målet for denne runden
- Hva regnes som godt nok
- Hva skal ikke testes denne gangen
Hvem og hva må være på plass
Deretter går du gjennom rollene. Selv i et lite øvingsprosjekt trenger noen å ha ansvar for tiden, noen for bildet, noen for å gi beskjeder på gulvet og noen for å lede prøven. Hvis én person dekker flere roller, skriv det ned. Da vet du hvilke oppgaver som kan bli liggende ugjort når vedkommende er opptatt med noe annet.
Se også på utstyr og rom på en nøktern måte. Er det nok plass til å bevege kameraene? Fungerer kommunikasjonen mellom regi og gulv, eller må dere bruke håndsignaler? Slike spørsmål virker små, men de er ofte årsaken til at første prøverunde går til å løse praktiske problemer i stedet for å øve på programmet.
Be gjerne alle deltakere om å lese gjennom rundownen på forhånd. Det sparer overraskende mye tid første gang dere samles.
- Hvem har ansvar for tid og rundown
- Hvem følger bildet og hvem gir signaler
- Hva må være testet før deltakerne kommer
Hvor mange runder trenger du
Mange undervurderer hvor mange runder som skal til. En enkel regel jeg bruker i undervisningen: planlegg minst en gjennomgang uten kamera, en teknisk runde og en full prøve. Den første sikrer at alle forstår innholdet, den andre at utstyr og signaler fungerer, og den tredje at helheten henger sammen med riktig tempo.
Legg også inn tid til å snakke sammen etter hver runde. Ti minutter med korte notater er nok. Det som ikke skrives ned, glemmes til neste gang, og da gjentar du de samme feilene i stedet for å komme videre.
Hvis tiden er knapp, er det bedre å kutte lengden på prøven enn å droppe runden helt. En kortere versjon med de vanskeligste overgangene gir mer læring enn ingen prøve.
Hva hører hjemme på produksjonssjekklisten
Når spørsmålene over er besvart, kan du bygge selve listen. Sorter punktene etter når de skal gjøres: før studioet åpnes, før deltakerne kommer, rett før start og etter avsluttet prøve. En liste sortert etter tidspunkt er lettere å bruke enn en sortert etter tema, fordi du kan følge den ovenfra og ned uten å lete.
Hold hvert punkt kort og handlingsrettet. Skriv hva som skal gjøres, ikke hva som er viktig. Et punkt som sier at lyd skal testes med programleder og gjest på plass, er til mer hjelp enn et som bare sier lyd.
Ta bort alt du aldri har sett gå galt. En sjekkliste som blir for lang slutter å bli lest, og da mister også de viktige punktene verdi.
- Før studioet åpnes
- Før deltakerne kommer
- Rett før start
- Etter prøven
Før du setter i gang
Før du bestemmer deg, les gjennom svarene dine en siste gang. Hvis du ikke kan forklare prøveopplegget i to setninger til en som ikke har vært med på planleggingen, er det trolig ikke ferdig tenkt. Det er et godt tegn på at noe må forenkles, ikke at du må legge til mer.
Det er også greit å la sjekklisten leve. Etter hver prøve vil du oppdage punkter som manglet og punkter som var overflødige. Rett dem med en gang, mens du husker hvorfor, og ta med deg den reviderte versjonen til neste runde.
Til slutt: en sjekkliste erstatter ikke øvelse, den gjør bare øvelsen mer målrettet. Bruk den som støtte, ikke som fasit.
Gode prøver starter med gode spørsmål. Når du vet hva runden skal teste, hvem som trengs, hvor mange omganger du har tid til og hvordan listen bør være sortert, er det meste av jobben gjort før noen har slått på et kamera. Bruk spørsmålene som utgangspunkt, juster dem etter eget prosjekt, og la erfaringen fra hver prøve forbedre neste versjon av listen din.